Viser arkivet for april, 2010

1 MAI--2010

Skal du heise flagget eller tar du det bare som gitt att vi har kommet så langt i Norge som vi har gjort. Flere land blir fortsatt slike dager slått nedpå eller også forbudt. Dette gjelder også 8 Mars dagen—den blir kanskje enda mere slått ned på. Tror ikke i mange muslimske land dem feirer 8 Mars. Men 1 Mai ble folk i Norge også drept så sent som 1930 årene i Norge. Kampen var beinhard. Men er—skal vi bare glemme denne dagen nå ???. Eller skal vi være opps på att det finnes krefter som vil knuse fagforeninger rundt om i verden, også i Norge. Tror ikke Norge har vært slik det er i dag hadde det ikke vært for dem som kjæpa på barrikadene for oss. Hviss du som arbeider tror det, så kan vi legge ned alt innen fagforening—så for vi se hvordan det blir med forhandlinger lønn—pensjoner-mm-mm. Er jeg gammeldags—skal heise balkong flagget. Gjennom alle år så har enkelte aldri engang heist flagget—spesielt gjorde ikke bøndene det. Dem var vel høyt hevet over andre dødelige kanskje. Flaggene veiet ikke nedover Hegra og Skarval 1 Mai. Men disse stedene hadde god oppslutning av ett bestemt parti fra 1040 til 1945

Pensjonister oguføre kontra yrkesaktive.

Jeg vil hevde at pensjonister i sin alminnelighet har sakket akterut ifh til de yrkesaktive gjennom mange år.For hvert eneste år øker avstanden mellom pensjonene og de yrkesaktive i kroner,dette oppleves som en sterk nedprioritering av de som skapte landet og skaper stor frustrasjon blandt de som mottar pensjon.Jeg etterlyser en oppfølging av Stortingets vedtak fra 2003 om en lik lønnsutvikling mrllom pensjonister og yrkesaktive.Pensjonister har lojalt utført sin samfunnsplikt og bidratt til det resultat samfunnet kan nyte godt av i dag.I dag føler mange at de er en belatning for samfunnet,fordi vi la grunnlaget for at de yngre skulle gå framtiden trygt i møte.P.S.Alle skal bli pensjonist en gang!!

  • sol
  • sol
  • Time stand still
  • Ballongfesten. Brit Blæstervold — Akryl på lerret. 2010
  • Vårsola kommer.Brit Blæstervold.2010
  • Brit med bilde av rein — Akryl på lerret. 2010
  • Barndomsminner. Akryl på lerret — Brit Blæstervold. Meråker

Pressefrihet og sensur

Pressefrihets prisen går i år til BLADET. Pressefrihet er slik enkelte redaktører finner sin egene grenser—ja ja ja. Vi har ikke kommet så langt i Norge heller. Men å bringe samme sak uten å få kommentere—er vel pressefrihetens tåpelighetens triumf. Har dem redaktørene fakta om demokrati og pressefrihet—saken kunne kanskje blitt diskutert i pressens etisk forbund eller hva det heter. MERKELIG presse frihet etter min mening. Vi må ikke klage på andre lands sensurer når det tydeligvis ikke strekker seg så langt i Norge heller, att “vanlig” folk ikke kan få sakt sitt—men kunn redaksjonen, sitter med fasitt svaret om riktig og gal pressefrihet. AU AU Men skrive om samme sak om igjen—uten kommentarer men tydeligvis i helt korrekte former etter redaksjons øverste ledelse som sitter å VURDERER pressefrihet og etikk—latterlig, når dem bringer saken på banen igjen. Den forstår ikke jeg.

INNFØR STANDAR SKISMØRING

Jeg er ivrig ski titter og liker idrets dueller med spenning i hverdagen. Gleder meg som ett barn til enkelte arrangemanger. Men i vinter fikk jeg mere enn nok. Alle som ikke vant ett ski renn hadde vist smørt seg bort—eller smørerne hadde bomma. Enkelte ganger var det ikke snakk om noe annet en SKISMURNING opp og ned i mente, til jeg ble nesten kvalm. Han—hun hadde smurt seg bort, hvis det ikke gikk som forventet. Men da må jo dette gjelde alle om de er normenn svensker eller andre nasjoner.Hører ikke noe når en normann vinner og om da de andre nasjonene hadde smurt seg bort—nei da var alt fryd å gammen og ammen. Infør standard ski smøring, det kan gjøres maskinelt, så stiller alle likt, så for vi bort jammringa og sutringa fra utdøvere ledere og tilskuere. Alle stiller da likt, da ser vi hvem som er best til å gå på ski og ikke som nå hvem hadde smurt seg bort og ikke kunne vinne på grunn av skiene. Slik opplevde jeg det siste vinters ski opplevelser. 1000 uskyldninger om alt med ski og ski smøringen og smørere mm.mm. Standariser, så for alle stille så nogenlunde likt, så for vi bukt med alle 1000 spørsmål om smøring—for det var det som var slik jeg følte siste ski sessong—skismurning. Eneste gangene ski smørning ble nevt som grunn argument var når en mormann vant.Store min tid—jeg tror da hadde andre nasjoner smurt seg bort eller var normennene bedre. Hvem er best, vet nå ingen—det er ski smørningen som har blitt vinneren og ikke han eller hun oppe på skiene. Infør standard skismørning til alle utdøvere—jeg er drit lei den eventlige snakket om bort smurte ski og allt under skiene om det er rubben eller FA— hva det er.

Hellstranda, naturperlen som ikke skal ødelegges.

Jernbaneverkets forslag om å legge Hellstranda under asfalt, er i ferd med å få så kraftig folkelig motstand, at dette allerede nå bør tas ut som alternativ til ny havne- og jernbaneterminal i Trondheimsregionen.

Den folkelige reaksjonen på forslaget om å rasere de viktige strandområdene på Hell, er entydige. En honnør til Solveig Kristine Lillemo, en ung engasjert jente, som gjennom sitt engasjement med etablering av en facebookgruppe ” Nei til havn på Hellstranda” klart får vist det enorme engasjementet for Hellstranda, og hvor viktige disse miljøverdiene er. Men også ordfører Johan Arnt Elverum sin klare holdning til at stranda er helt uaktuell som havne- og jernbaneterminal er prisverdig. Lånke Arbeiderlag har også vært krystallklare på at våre viktige strandområder ikke skal ødelegges. Tiden har forlatt en politikk der økonomiske interesser overstyrer viktige miljøinteresser.
For saken dreier seg ikke om å være for eller mot viktige og nødvendige infrastrukturanlegg for jernbane og havn, det dreier seg om å ta valg som forener miljøinteresser med næringsinteresser.
Det dreier seg heller ikke om for eller mot viktige arbeidsplasser. En regional næringspolitikk betyr at de samme arbeidsplassene oppstår der det er naturlig å legge aktiviteten.
Det ser ut som om det er et politisk flertall for Muruvik-området. Dette er å bygge på noe eksisterende infrastruktur og kan være et alternativ. Men naturverdiene både på Flatholmene og Billettholmene må ikke forringes ved dette alternativet.
Jeg må minne om at kravet om snarlig å flytte aktiviteten ut fra Trondheim også er sterkt økonomisk begrunnet. Trondheim vil frigjøre arealer som havna benytter og utnytte dette til mer ”lønnsom” aktivitet, blant annet boligutvikling.
Det er også et faktum at hoveddelen av godset både på jernbane og båt kommer sørfra og skal til Trondheim. Dette gjør at det å flytte havne- og jernbaneterminalen mot Stjørdal skaper en unødvendig omveg og miljøbelastning. I utgangspunktet var forslaget å plassere terminalen sør for Trondheim, da dette er transport- og miljømessig mest riktig.
Mitt tips er at Trondheim fortsatt får ”huse” disse arealkrevende aktivitetene i mange år framover, den reelle utviklingen i mengde gods på jernbane vil avgjøre tidspunkt for nødvendig reetablering. Det ser ut for at Jernbaneverket har gigantutfordringer i å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på jernbanenettet, dette må løses før målsettingen om en to og tredobling av godsmengden kan bli en realitet. En ny gigantterminal blir bare et luftslott om ikke Jernbaneverket og NSB gjenvinner nødvendig tillit i markedet, slik at godset igjen kommer på skinner. Førs da vil behovet for ny infrastruktur være reell, og ny terminal må etableres.
Men den skal da ikke etableres på Hellstranda, miljøverdien av strand-området er for verdifull til det.

Alf Kaspersen
Leder Lånke Arbeiderlag

1345567 h9a7267dd0e037b05deac v1271579441 1024×1024 e — Tor Beisvågs bilde fra Billedholman

  • Is på stranda
  • Hellstranda
  • Hellstranda vinter.

Til deg som var ung på 60 og 70 - tallet....

Du har kanskje oppdaget at tråden til dette innlegget nå er fjernet og dermed muligheten til å komme inn på min webside The Story of Radio Luxembourg

Du kan fortsatt komme inn uten registrering fram til 1 mai , men deretter må du registrere deg for å kunne benytte websiden.

Dette er til ettertanke for dem som vil nedlegge miljøvernloven og dette er også til ettertanke om pensjons alder mm som det diskuteres høyt. Dette er fysiske skader, langsikte helse risikoer sier denne siden ikke noe om angående kvartstøv kull støv eller støy varme kulde mm. Det er langt fra en talerstol og stortingets kontorer til industri arbeids plass. Hva hadde Siv Jensen sakt hvis det hadde vært slikt på hennes arbeids plass. Hun dem FRP ville jo helst slettet arbeidsmiljø loven. Takket være den så har det gått fremover med slike dårlige statestikker som denne. Arbeidsmiljøloven ble lovfestet først 1977.