Stjørdalspuls

I dag (24.2) var det et innlegg i Stjørdalsnytt vedrørende hundebæsj. Jeg er svært enig med hundeeier som er veldig skuffet over andre hundeeiere som ikke greier å plukke opp etterlatenskapene etter sine hunder.
Har selv hund og går med små plastposer i alle lommer, dette burde være en selvfølge for alle med hund, både gamle og unge. Dersom man ikke finner egnet sted å kaste posen, TA DEN MED HJEM.
Så en liten oppfordring til parkvesenet i kommunen – heng opp flere søppeldunker langs de mest populære turtrasseene, både i sentrum og i nærhet til utmark.
ALLE hundeeiere oppfordres herved til å PLUKKE OPP BÆSJEN etter hundene sine. (Store og små).
Da vil det bli så mye triveligere for oss alle.

Tiden er over moden for lenge siden, att Norge burde ha bygget atom kraftverk. Teknologien på dette er idag svært god og for å si det som det er, ikke forbundet med risiko. Japan og andre industri land er atom kraft nesten eneveldene. Vi tenker for konservativt med hensyn til kraft forsyning eller ha nok kraft her til lands. Vi importerer atom kraft og kull kraft o.l. Men vi i Norge vil ikke bygge ut vann kraft, kull kraft og vind kraft—ingen ting vil vi bygge ut—protester på alle kanter, selv å bygge kraftledninger blir det bråk, nesten uansett. Men hvordan vil vi da få nok rimelig kraft for fremtiden? Bygg atom kraft anlegg langt under og inne i dovre fjell noen kilometer under bakken og og noen km innover fjellet. Ja sikkrere kan det ikke bli, med ett stort STATLIG eid atom kraft anlegg. Men dette blir vel som alt annet bare protester imot—fra mange, men ikke alle. Har vi RÅD og TID til å vente noe lengere. Vi kunne her på berget være 110% selvforsynt og sågar selge over skudds kraft i store mengder, om det er atomkraft kullkraft i stedet for att andre land skal lage dette for oss, slik det gjøres idag. Hvis vi er imot en hver kraft utbygging uansett hvilken kilde, hva skal vi gjøre da i dagens samfunn? Selv kraft motstandere bruker vel ikke nevne verdig mindre strøm enn andre—eller? Alle vil vi ha-ha-ha, men ikke ofre noe selv. Da er det litt egoisme. Har vokst opp i meråker der det er tildels stor kraft produksjon—uten nevne verdig problemer. Men skal vi ha noe må vi som oftes ofre noe. Vi må prioritere, i denne sammenhengen også. Vi kjører bil, buss tog og ikke minst forurensende FLY. Vi vil fly også på ferie selv om det er stor miljø bombe, men slik er det, vi må prioritere noen ganger, slik også med energi mangelen i Norge. Idag bruker vi store mengder strøm også på våre PC anlegg, også når jeg skriver dette. Om natta—slår alle av PC anleggene—Nei ikke det engang. Kommer knapt inn i en butikk idag, hvis strømmen er borte, dørene er strøm styrt. Bakkorte kan vi heller ikke hviss strømmen er borte. Hele samfunnet STOPPER hviss strømmen forsvinner—plutselig. Da må vi kopke kall grøut.Selv nye mulighetene innen vind energi vil INGEN ha på sin plass. Men det er vel her også iorden hvis naboen produserer, hvis vi slipper og se disse viftene stikkende opp av landskapet. Slik er også vann kraft magasiner mm. Hilsen fra en tidligere SV politiker—for både atomkraft—vannkraft og kullkraft.

De savnede er som oftest kledd i gult og er utstyrt med et eller flere blinkende, gule lys, har enten et skjær foran eller utstyr for å strø sand/salt bak – enkelte av dem er rene Ole Brum; ja takk, begge deler……. Blir ofte assosiert med vinter og sne, da de tidligere var å se samtidig som snøen dalte ned….. Er noen som passer denne beskrivelsen blitt observert i, eller i nærheten av Stjørdal sentrum ? Savne dæm og tænke stadig på dæm når æ fær å danse i sporan eller skli på blankisen…….

De aller sterkeste anbefalinger til alle dyreeiere er å benytte seg av tjenester som tilbys hos Stjørdal Dyreklinikk, og ukens rose går til Per Jørgen Engum for fabelaktig hjelp.

Sent mandag kveld blir min kjæreste, lille turkamerat og venn påkjørt og forlatt i en grøftekant. Hun sleper seg på lammet bakpart hjemover med sin beste venn hylende ved sin side. Bilisten som kjørte på hunden min er borte, uten snev av anger eller interesse for å sjekke om dyret han kjørte på fremdeles er i live eller dødt. Heldigvis finnes det noen mennesker her i verden som tar seg tid til å stoppe, og Frøya blir fraktet hjem.

Vi søker opp veterinær her på Hitra, og han hjelper oss godt, stabiliserer og anbefaler Stjørdal. Vi kjører inn mot byen mandag kveld, med håp om at de kan ta oss med en gang de åpner tirsdag morgen. Vi sender en mail mandag kveld og får svar ved midnatt(!) om at kirurg Per stiller på jobb kl 08.00 isteden for 09.30 for å ta seg av lille Frøya.

Lettet, men med visshet om at dette kan være de siste timene med min lille stjerne, legger jeg meg. Tidlig neste morgen er vi i Stjørdal, og blir godt tatt imot av Per. Frøya blir sjekket fra nesetipp til haletupp, det tas bilder av hele kroppen. 50-50, det er sjansen for avlivning, men heldigvis blir det ikke avlivning! Med ei hofte ut av ledd og to brudd i den andre bakfoten blir hun operert samme dag. Fantastisk service hvor min lokale veterinær er informert om situasjonen, forsikringsskap er varslet og til og med privatnr deles ut hvis noe skulle skje.

Frøya kommer til å bli helt fin, og kunne fortsette sin jobb som ettersøks hund for skadepåkjørte og skadeskutte dyr her på Hitra.

Jeg er ikke sint fordi hunden min er påkjørt, men sur, frustrert og skuffet over at man kan kjøre på ett dyr, og så forlate stedet uten å sjekke om det er dødt, i live eller om det gikk bra. Frøya hadde refleksvest med navn og nr og nummer og opplysninger i halsbåndet. Det ville tatt toppen to min og finne ut hvor hun hørte til. Som bilsit har man faktisk ansvar for å melde ifra om påkjørsler. Man kan risikere anmeldelser osv.

Hilsen en sint, frustrert, men fremdeles lykkelig hundeeier som vil delta på mange ettersøk etter dyr som faktisk blir meldt påkjørt eller skadet.

Trøndelag kan få seks nye ishaller! Stjørdal nevnes som en aktuell by som tilfredsstiller kravene til størrelse og kommunikasjon. Det er selskapet ISBJØRN ARENA som skal stå for byggingen, og det åpnes for at kommunene selv signerer leieavtaler på et gitt antall år. Pr. idag er det 37 haller i Norge og antallet skal over 50. I vårt naboland Sverige er det til sammenligning over 400 haller. Mange vil huske at OL 2018 til Trondheim ble lansert med ishallarena i Stjørdal.
Er det aktuelt å utvikle et etterlengtet godt vintertilbud for alle aldersgrupper i Stjørdal?
Ishockeyforbundets leder, Libæk, mener vi må ha en målsetting om å følge resten av verden på anleggssiden, og da spesielt i Europa.