| Alle som ønsker det kan opprette en sone på Origo. Her er et utvalg av nye bidrag fra soner i Stjørdal og Meråker.  Vardevarsel - folkesjela og strandsoner - diktsamling og bilderKa tænke dam på.. Kan ikke med min beste evne forstå-ka mange politikera tænke på..  Dæm vil legg godsterminal`n te Malvik og Hell,
Træng vi enda meir kunnskap for å si Nei? Æ våke over “Kommunen min” både dag og natt,  får ikke ro i sjela mi, før avgjørelsa e tatt! Samtidig vil æ sei: Hjertelig tusen takk! Å sei vi trøng meir kunnskap, kan æ bærre ikke forstå! (Snart e det valg – før har æ stæmt med ett smil- Ett godt råd gi æ med – bare nån få ord – Nu e tia inn – for å hjælp vår “moder jord”! Nei te Godsterminal og Monsterhavn Mel. Hans Rotmo – Barnehagen
Refr: Unngå støy og larm Refr: Nu treng vi kvar ei hand,  fare true Malviks land- Refr:
Logistikk knutepunktet i Trøndelag Æ har bedt mang ei stille bønn Ka ska vi nu med kikkert… Kan vi ofre litt, av godan vi vil ha? Verdens største utfordring, står bare på vent.. En terminal på “østsia” gi omvei, te altfor my gods, Nån fylkespolitikera e på banen – dæm, og flere vil forstå,
Logistikk knutepunkt i Trøndelag Integrert løsning i sør: Delt løsning Fra Gøteborg havn e talen ganske klar: Containerhavn i Oslo har kaikant som e 360 m lang Om Trondheim by likevel træng ei havn som e ny, Takk for at du lot mæ, lån litt av tia di – det kjennes for mæ, kjæmpeviktig!  Diktsamling og vardevarsel av May L. Strømberg. Referanser: 
Ticket StjørdalNok ein gang vil æ berømme Ticket Stjørdal for fabelaktig service !!!! Dokk som jobber der e kjæmpetrevle !!!! Fra ein fornøyd kunde. 
100 000 vikarer fortjener lik lønn for likt arbeid! Vikarer skal ha like godt lønns og arbeidsvilkår som ansatte i bedriften de leies inn til. Slike regler har ikke Norge i dag. Gjennomfører vi forslagene i vikarbyrådirektivet kan ikke lenger vikarbyråer konkurrere gjennom lavere lønn. Jeg vil kalle det en seier for det norske arbeidslivet! For hvorfor skal vikarer ha lavere lønn enn fast ansatte når de gjør samme jobben? Vikarer er en del av det norske arbeidsmarkedet. Gjennom endringene som er foreslått i vikarbyrådirektivet sikres likebehandling mellom innleide fra vikarbyrå og ordinært ansatte. Tiltakene det er aktuelt å gjennomføre i Norge er lovfestet solidaransvar, opplysningsplikt overfor vikarbyråer og arbeidstakere mht lønns- og arbeidsvilkår, innsynsrett for tillitsvalgte og drøftingsplikt ved innleie. I tillegg kommer kollektiv søksmålsrett, gebyrmyndighet til Arbeidstilsynet og økte strafferammer for brudd på Arbeidsmiljøloven. Når ble slike tiltak en trussel mot norsk arbeidsliv? I følge Statistisk Sentralbyrå var det 64 616 utlendinger som utførte korttidsoppdrag i Norge 4. kvartal 2010. De fleste av dem er innleide arbeidstakere eller arbeidstakere som utfører ulike former for underentrepriseoppdrag i Norge. I tillegg kommer alle dem som er bosatt i Norge og som er vikarer i ordets rette forstand. Gjentatte, vel dokumenterte brudd på arbeidsmiljøloven, underbetaling og dårlige bo- og arbeidsvilkår, bidrar til å sette sitt stempel på det vi i vid forstand kan kalle vikar- og bemanningsbransjen. Tallene er usikre, men dette kan dreie seg om så mye som 100 000 arbeidstakere. Så skal det i anstendighetens navn sies at det finnes seriøse utleiefirma med fast ansatte og organiserte arbeidstakere. Men dessverre opplever disse bedriftene i økende grad at de mister oppdrag til de useriøse aktørene. Det er én viktig grunn til bemanningsbransjens framvekst i Norge, nemlig at det er ytterst lønnsomt å leie inn underbetalt, uorganisert utenlandsk arbeidskraft til virksomhet i Norge. Det blir ikke like lønnsomt den dagen vikarbyrådirektivet blir norsk rett. LO har i dag kommet med sin uttalelse og er tilsynelatende mer skeptisk enn før. Slik jeg leser pressemeldingen åpner de for å innføre vikarbyrådirektivet dersom garantier for at någjeldende bestemmelser og de foreslåtte tiltak kan videreføres uhindret av EØS-reglene . Det bør være uproblematisk i og med at direktivet er et minimumsdirektiv. 
Vil ha 18-årsgrense på offentlig festTorsdag 26.01.2012 kunne man lese på forsiden av Stjørdalens Blad at politiet vil diskutere om det skal være 18-årsgrense på offentlige fester. Det opplyser politioverbetjent Arne Henrik Ulvin ved Stjørdal lensmannskontor. Bygdafester er et typisk debutsted hvor ungdom smaker alkohol for første gang lenge før de er 18 år, antyder undersøkelser utført av Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU i samarbeid med HUNT forskningssenter og Stjørdal kommune.  SATSINGSOMRÅDE Det er vell ingen hemmelighet at disse såkalte “bygefestene” er et typisk debutsted hvor ungdom smaker og nyter alkohol. De er unge, langt fra 18 år, mange nykonfirmerte, men så må vi ikke glemme at vi er ungdommer. Vi er i den tiden hvor ting skal prøves. Vi må ha prøvd noe for å finne ut om noe er rett eller galt. Hvordan ellers kan man kjøre bil uten å ha kjørt bil? Eller for å spørre mer direkte, hvor gammel var du når du smakte alkohol for første gang? Bygdefestkultur og såkalt aksept for å drikke på offentlig fest har det jo vært i generasjoner. Er det fortsatt feil å sende med en flaske hjemmefra, enn å la ungdommen selv skaffe seg noe på ukjent vis? Man kan spørre seg selv disse spørsmålene å de fleste med barn selv vil vell kanskje skjønne hva som er rett eller galt ved disse spørsmålene. Som festarrangør, og vakt med flere års erfaring fra området, så skal jeg ærlig innrømme at jeg har møtt mange fulle ungdommer oppover tiden. Jeg har sett mange av tendensene blant unge ungdommer som drikker. De drikker mye, og de yngre er blant de. Jeg har ringt mang en ambulanse for så å oppleve pumping på nært hold. Har også sendt hjem mange mindreårige fra fester, og har gang på gang måttet ta i mot bekymringsmeldinger fra bekymrede foreldre som ikke vet hva som har skjedd med barna sine. Men til tross for alt dette, så må jeg desverre si meg enig med Ole Andreas og Line. Skal politiet ha et satsingsområde og jobbe med å utsette debutalder for unge ungdommer så tror jeg det handler mye om kulturendring og holdninger. Dette er en prosess vi må jobbe med over tid. Jeg tror virkelig ikke at restriktive tiltak som å sette aldersgrense på alle festligheter vil løse et slikt problem. Tvert i mot. Jeg tror det faktisk kommer til å ha en tilbakeslående effekt hvor det som Ole Andreas sier blir flere private fester i private hjem. Drikking av alkohol skjer i ukontrollerte omgivelser, terskelen for å drikke mer blir mindre, og man settes derfor også i større fare for å bli eksponert av narkotiske midler da dette som oftest også skjer på privatfester. Mange spørsmål som også kan dukke opp i forhold til dette temaet ligger jo også rundt lovens lange arm. Vi må jo heller ikke glemme at i følge loven er det verken lov til å kjøpe eller nyte alkohol før man blir 18 år. Hvorfor har vi da hatt slike tradisjonelle fester hvor mindreårige har drukket seg fulle uten å ha fått konsekvenser for det? BEVILLING ER ALDERSGRENSE – Vi håper at flere festarrangører tar i bruk ambulerende skjenkebevilling som et tiltak for å redusere ungdomsfylla. Dette medfører automatisk en 18-årsgrense på festene. Ved å innføre 18-årsgrenser på festene, setter dette selvfølgelig krav til kommunene eller andre organisasjoner om å ha rusfrie alternativ. Dette har vært prøvd andre steder i Norge, med positive resultater, sier Ulvin. For å få til en holdningsendring rundt dette temaet, er politiet avhengig av ungdommene selv, foreldre, arrangører av fester og eiere av forsamlingshus og flere, legger han til. Jeg kan se for meg at ambulerende skjenkebevillning kan være et godt tiltak i fremtiden for å redusere ungdomsfylla. Dette medfører automatisk en 18-års grense på festene som Arne Henrik Ulvin sier. Ikke bare kontrollerer man inntaket av alkohol blant sine gjester som man allerede gjør på utesteder i hele Norge med skjenkebevillning, men man klarer også å forhindre overstadighet og ha en viss kontroll på de som drikker. Men skal vi virkelig klare å få til en holdningsendring rundt dette temaet, så er det utrolig viktig at vi ser andre muligheter. Som Ulvn sier, politiet er avhengig av ungdommene selv, foreldre, arrangører av fester og eiere av forsamlingshus og flere. Jeg tror ikke at de restriktive tiltakene alene vil skape en bedre “festkultur” blant ungdommene i dalføret, men at vi alle må samarbeide og jobbe sammen for å bedre forholdene slik at det kommer til å være mer attraktivt for ungdom og gå på fest. Ungdoms holdninger til alkohol er også kanskje viktig å gripe inn i, å kanskje man også bør høre hva ungdommene selv synes? Jeg tror kanskje det at mange av bygdefestene gjerne kunne ha hatt en ambulerende skjenkebevillning, men at man også veier opp med andre ungdomsfester hvor man ikke har det, hvor man da åpner dører for de som er konfirmert. Jeg vet ikke jeg om et såkalt rusfritt party kunne ha vært noe suksess, men dette er jo ikke opp til meg å bedømme. Jeg synes at det bør bli dannet et utvalg, eller en slags komitee bestående av festarrangører, politi og et utvalg av foreldre og kanskje flere andre hvor alle sammen kan sitte å diskutere å komme frem til konstruktive tiltak på hvordan fremtidens bygdefester skal foreta seg? Det er jo ikke å legge skjul på at det er utrolig vanskelig å arrangere fester nå for tiden da politiet krever så utrolig mye med tanke på vakthold og sikkerhet. Det er jo forståelig. Men hovedsaklig så synes jeg det er viktig å sette i fokus at vi sammen skal jobbe frem til et felles mål for ungdommens beste. Sammen skal vi skape gode tiltak for alles sikkerhet, og ungdommens trygghet når de er ute på fest. Vi trenger ikka alltid å være restriktive og gjøre ting vanskeligere for ungdommen. Synes det blir å spore av i feil retning når målet vårt er å få til en holdningsendring. Hva mener du? Synes du det skal innføres 18-årsgrense på offentlige fester? SI DIN MENING PÅ WWW.BLADET.NO! bygdefester, offentlig, fest, alkohol, ungdom, narkotika, bevilling, ambulerende, skjenkebevilling, Arne, Henrik, Ulvin
Logistikk knutepunktet i Trøndelag - Nei til godsterminal Midtsand, Muruvik og HellÆ har bedt mang ei stille bønn Ka ska vi nu med kikkert… Kan vi ofre litt, av godan vi vil ha? Verdens største utfordring, står bare på vent.. En terminal på “østsia” gi omvei, te altfor my gods, Høyre e på banen – dæm, og flere med forstår, May L. Strømberg 
NM på ski har blitt en stor vits?Med nesten tvang må de beste i Norge stille opp. Men så lite intresant er det og bli NM mester att dem rusler rundt som turløpere. Ikke noen penge premier i NM—da er heder som og bli norsk mester ikke noe og trakte etter—-penger penger—er det som driver friske amatør idrett. Nå er det så lite intresant og følge med NM på ski att jeg gidder heller ikke orker og se eller møte opp til NM på ski noe mere. Lite intrersant når stjernan ikke gidder og kjempe mann mot mann eller kvinne mot kvinne—-pengan styre alt i amatør idretten også. 
Korpsene skaper tillit og samhold.Korpsbevegelsen er blant samfunnets fineste juveler. Den er noe av det beste Norge har å by på.  Lørdag hadde jeg stor glede av å møte 500 korpsentusiaster fra hele landet. De var samlet på Hellsymposiene og ungdomskonferansen 2012, og jeg fikk æren av å holde åpningstale skriver Stokkan-Grande. Korpsbevegelsen er blant samfunnets fineste juveler. Den er noe av det beste Norge har å by på. Korpsene er viktige i seg selv. Når man lærer seg å spille et instrument får man en følgesvenn for resten av livet. Og man oppnår en dypere forståelse av hva musikk er. Gjennom å spille sammen deltar man i et klanglig og sosialt fellesskap. Man sitter i lyden, og skaper noe sammen. Det er fint å lykkes på egenhånd. Men det er enda deiligere å lykkes sammen. Slik er det i samfunnet også. Det er mye fokus på å være vellykket. De unge opplever et sterkt press på flere områder. Mange makter ikke dette presset. Fokuset på individet skaper tapere. Det blir tydelig for oss at vi trenger fellesskap – vi trenger hverandre! Vi klarer oss ikke alene. I korpsene kan unge oppleve mestring sammen med andre. Når samspillet fungerer oppnår vi noe som er større enn oss selv. Korpsene vedlikeholder lokaldemokratiet. I et samspill er alle gjensidig avhengig av hverandre. På den måten, og ved å få mulighet til å ta organisasjonsansvar, lærer unge mye om demokrati og organisasjonsliv. Korpsene holder lokalsamfunn sammen. Og hva hadde vår nasjonaldag vært uten korpsene?
Gjennom utstrakt konsertvirksomhet, og evnen til å ta til seg ny musikk, er korpsene med på å spre kultur til hele landet. Slik får alle mulighet til å ta del i og/eller oppleve kultur der de bor. Storsamfunnet ser denne verdien. Derfor støtter vi på flere måter frivilligheten og korpsbevegelsen. Vi skal forsterke denne innsatsen. Vi har god dialog med frivilligheten om å bedre økonomien og å forenkle byråkratiet. Norge er et godt samfunn å bo i. Vi har høy sosial kapital og tillit til hverandre. Mye av dette er takket være frivilligheten. Frivillig innsats tar gjerne mye tid. Men de frivillige stiller opp fordi de ser verdien av aktivitetene, og fordi de får så uendelig mye mer tilbake. Slik skapes vennskap, tillit og samhold. Tusen takk for innsatsen ! Arild Aglen Stokkan-Grande Undertegnede nettvert anbefaler i tillegg: Finansministeren lytter til ungdom Må ta til motmæle mot intoleranse, ekstremisme og antidemokratiske krefter
NYTALE .
Copyright: Samfunnsmagasinet. George Orwell utga romanen “1984” i året 1949 og handlingen i boken beskriver ett totalitært regime, der alle blir overvåket fra morgen til kveld, men er tilsynelatende lykkelige og fornøyde. Det er slutt på alle kriger og barn blir laget på flasker og ingen sier ordene “mamma og pappa”. Hengivenhet og kjærlighet skulle fordeles likt på alle og man burde ikke ha ett fast forhold til noen, men vœre sammen med alle. 
De andre ministeriene er Overflodsministeriene, som sørger for at det er konstant matmangel, Fredsministeriet, som tar seg av de forskjellige krigene og Kjærlighetsministeriet, som er ett fryktet terrororgan. I nytale kalles disse institusjoner for minisann, miniflod, minifred og minikjœr. George Orwell uttrykte flere ganger at nytale var ett konsept som var basert på realitetene i hans samtid. Nytale og politisk korrekthet er beslektet, begge deler handler om å gi språket positive assosiasjoner og unngå de ubehagelige meninger med ordene. Selv om du har det elendig ville det unektelig høres bra ut hvis du uttalte at du har det “dobbeltplussubra”. Som ett eksempel på dette har de rødgrønne klart å fjerne ordene og betydningen for neger og sigøyner. Så hvis de neste ordene som blir borte, er fattigdom, forurensing, narkoman eller andre ord som kan beskrive de rødgrønnes problemområder, så kan ingen sette ord på disse problemene og heller ikke klage på noe som helst. Men nytale er på ingen måte forbeholdt 1984. Man finner på ord med en positiv lading istedet og vips er problemet borte, 
Hellstranda uaktuell, fornuften seiret!Lokalt engasjement og god argumentasjon har ført fram! Vi pekte i vårt høringssvar på regjeringens miljømål og regjeringens satsing på å bevare og utvikle strandsonen til allmenhetens bruk. Videre uttalte vi: 
Honnør for forskjønnelse ved firma Westgaard på SutterøyaDet er med tilfredshet jeg ser at det er satt opp plankegjerde langs eiendommen til Westgaaard, tildligere Leca, på Suttrøya. Industrimateriell, maskinutstyr og lignende er ikke altid lett å “skjule”. 
Samisk i finske stedsnavn i Finland Ifølge professor A. Aikio ved Universitetet i Oulu så har det vært generelt akseptert at den etniske historien i Finland handler om immigrasjon det vil si at en samisktalende befolkning var bosatt i store deler av dagens Finland og at finner og karelere først senere ekspanderte til sine nåværende bosetningsområder og fortengte den samiske befolkningen. Denne tolkningen baserte seg opprinnelig på tolkningen av muntlige finske og samiske tradisjoner som kom frem i Scheffers Lapponia fra 1674. Men senere forskning av historiske kilder har vist at den har vært samiske folkegrupper i Finland spesielt i øst-Finland og Karelen. Fremveksten av faget historisk linguistikk på 1900-tallet ga ytterligere bevis for samisk bosetning over store deler av Finland, men etter språkforskerne Wiklund og Itkonens arbeider har dette emnet nærmest vært på stedet hvil.
… Aikio konkluderer med utgangspunkt i strikte kriterer at han ser det som bevist at samisk i finske stedsnavner er å finne i det meste av innlandet i Finland. Men han presenterer også materiale som tyder på at samisk i finske stedsnavn også er å finne i vestlige Uusimaa i Egentlige Finland. Les også Samisk ble snakket i store deler av Finland ifølge avhandling Kilde: The study of Saami substrate toponyms in Finland Les andre saker i Samenes Historie her samer, same, samisk, samene, historie, lingvistikk, språk, vitenskap, forskning, finland, stedsnavn, toponymer
Den samiske nasjonalsangen - "Sámi soga lávlla" (Sameland for samene) skrevet av en sjøsameDen 13. Samekonferansen i Åre 1986 godkjente Isak Sabas “Sámi soga lávlla” som offisiell Samisk nasjonalsang.  Isak var født i Nesseby 1875 og het egentlig Isak Mikkel Persen. Etternavnet Saba tok han fra sin farfar Sabba Persen. Isaks Sabas far sjøfinn Per Sabbasen var fra Nesseby og småbruker, fisker og “handelsfactor”. Hans mor Berit (Bigga) Henriksdatter var født i Enare i Finland og må ha kommet til Nesseby rundt 1861. Ifølge folketellingen 1875 er både Per Sabbasen og hustruen Berit begge samisktalende bosatt på “Reppen” i Nesseby, med barn Bigga Persdatter, Risten Magga Persdatter, Henrik Persen, Saba Matte Persen, Per Persen og Isak Mikkel Persen og i tillegg to pleiesønner Morten Olsen og Per Nilsen. Andre som nevnes i husstanden er husfarens moder; Kirsten Mathisdatter. Tjenestedreng Anders Andersen Morothe fra Enare i Finland og tjenestepike Kirsten Johansdatter Wigelius fra Polmak. Maria Hansdatter bor også i samme husstand og driver med handarbeide. Teksten ble først publisert i den samiske avisa “Sagai Muittalægje” i 1906. Denne avisen hadde flere skribenter som var sjøfinner og kjempet for den samiske kulturen og språket. Avisa ble også flittig lest av sjøfinner helt nær Hammerfest. (kilder: www.digitalarkivet.no) 
"Folk burde skamme seg"...
Ser i dagens utgave av Bladet ang. søppelcontainer i Grustaket. Bør for ordens skyld legge til at denne containeren er for hytteeiere i Storvika og Molovika området!! Har snakket med kommunen om dette og bedt om egen nøkkel for de som har hytte i nevnte område. Dette gikk ikke med forskjellige unnskyldninger. Har bestandig møtt en full container av ymse, som ikke så ut til å være fra Hyttene. Har hatt hytte siden 2000 og en kommunal avgift på 900 kroner pr år. og ikke brukt container mer en en gang siden. Tar med rasket hjem i stedet for å slenge det igjen rundt. En nøkkel for de som bruker denne til hytterask hadde kanskje løst det hele. En annen ting: hvorfor står denne så langt fra området den er tenkt til?! 
Trimtur + bruk av anlegg = folkehelse - inkludert i Samhandlingsreformen !For første gang i historien lovfestes forebyggende helsearbeid i Norge. Vi har en av verdens beste helsetjenester, men vi kan organisere tjenestene bedre. Vi må bli flinkere til å forebygge sykdom. Flere blir gamle og flere sykdommer kan behandles. Det er positivt. Samtidig ser vi at flere blir syke, og flere behøver hjelp over lang tid. Mange alvorlige sykdomstilfeller kunne vært forhindret tidligere i sykdomsforløpet med bedre forebygging.Samhandlingsreformen skal innføres over tid, fra 2012 og i årene fremmover.  Da er også priser på halleie viktig om ALLE som ønsker får anledning til å delta. Vi må se helheten med grunnlag i innbyggernes behov og muligheter. Høyre og det borgelige flertallet i Stjørdal synes å ta rollen som bremseklosser når folk kan få større anledning til å forebygge helse med egentrening ! (På stortinget er det stor tverrpolitisk enighet om den framtidsretta reformen). Det er feil å hevde at det blir konkurransevridning i dette “markedet” med innføring av det kommunale treningtilbudet “Stjørdalskortet” til kr. 4.000,- pr år UTEN treningsveiledere når andre treningssentra i snitt koster kr. 6.000,- pr. år MED veiledning og oppfølging. Et kommunalt tilbud inkluderer tilgang til en utslitt svømmehall. Det må gjerne bli en bonus hvor behovet vil dokumentere kravet om ny og bedre svømmehall med varmebasseng. Prisen på “Stjørdalskortet” er for høyt, om ALLE skal med – det må bli familierabatter også ved kommunale tilbud og inntektene bør øremerkes ny svømmehall. Politikere må i tiden framover bidra til nye holdninger og bla. oppfordre arbeidsgivere, private som offentlige, å avsette tid, eller betale deler av arbeidstakernes egentrening. Det er som kjent lønnsomt med gode investeringer, oså i folks helse. ! Hovedbudskap – En historisk helsereform: (Kilder bla. Helsedirektoratet.) For første gang i historien lovfestes forebyggende helsearbeid i Norge. Målet med samhandlingsreformen er å bedre folkehelsen gjennom å forebygge mer – slik at mindre trenger å repareres. Samtidig vil vi sikre ”rett behandling – på rett sted – til rett tid” når sykdom rammer. Kommunene får derfor plikt til å ha oversikt over helsesituasjonen i kommunen og å gjøre noe med de helseutfordringene de står overfor. Man skal tenke helse i hvert ledd og på alle nivåer i lokale prosesser. Hver virksomhet skal ta helsemessige hensyn – fra vogge til grav. Dette skal bidra til at færre blir alvorlig syke og de som blir syk skal få bedre behandling der de bor.
Reformens hovedpunkter er at: Hvorfor behøver vi en helsereform? Det skal fortsatt satses på sykehusene, men mye av veksten i ressursene framover må bygge opp gode tjeneste med solid kompetanse der folk bor. Det skal lønne seg for kommunene å satse på forebygging, slik at folk i mindre grad behøver spesialisthelsetjenester, og det skal lønne seg for sykehus og kommuner å spiller på lag. Mange pasienter opplever at tjenestene ikke samhandler godt nok. Det gjelder innen sykehus og mellom sykehus og kommunehelsetjenester. Mange pasienter som i dag får behandling eller er utskrivingsklare på sykehusene, kan få like god eller bedre behandling og omsorg i egen kommune. Vi har tid til å forberede oss på dette, fordi endringene er mindre de første årene. Det betyr at vi har tid til å endre organiseringen av helsetjenesten og tilpasse innhold og kapasitet i helseutdanningene. Anbefaler:
Annonse
Pågår for tiden utstilling fram til 13/03, SpareBank1 Hommelvik  Utstilling fram til 20/03, Vikhammer legekontor  Utstilling fram til 27/03, Vikhammer bibliotek  Utstilling fram til 03/04, Kafe Kilden - Betania | ||||||||||||||||||||||||||||||||
Nestleder
Leder
Stjørdalspuls er en sone på Origo.