Annonse
Stjørdalspuls

Forum: Åpent forum

Vardevarsel - folkesjela og strandsoner - diktsamling og bilder

Ka tænke dam på..
Kan ikke med min beste evne forstå-ka mange politikera tænke på..
Dæm vil legg godsterminal`n te Malvik og Hell,
når det e mulig å få lagt den i fjell!
Forskera har sagt at nytænking kan vårrå lurt,
“Flytende havn” – kan å gå som smurt….
Det høres nu ut som det nærmest e ett "must!
at logistikk knytepunktet må plasseres i øst…
Vakreste strandsonan rammes -
Ja både Ranheim, Være, Malvik, Midtsand og Hell,
og folk som bor her må (heilt unødig) -
hør på toget både natt, morran og kveld…
Knytepunktet må plasseres nærmest mulig by`n -
I allefall om man har ærlige tanka om miljøhensyn!

Træng vi enda meir kunnskap for å si Nei?

Æ våke over “Kommunen min” både dag og natt,

får ikke ro i sjela mi, før avgjørelsa e tatt!
Tillitten min har fått en knekk – æ kjenne på ei frykt,
for at politikera ska gjør den bommerten-
og skad både land og bygd.
Skulla ønska æ kun lite på, at der fornuften rår
bli avgjørelsa også tatt, som gi oss de beste kår!
Vi merke det på klimaet nu – det e på høy tid å vær på vakt,
for miljøet må vi kjæmpe – ja stå i strammeste “giv akt”!
Hvis vi ikke tar på alvor nu, all advarslan vi har fått -
e æ redd at vi må sjå i augan – at “løpet” går fra oss!

Samtidig vil æ sei: Hjertelig tusen takk!
te alle dåkk som har te fornuften tatt.
Endra dåkkers standpunkt – gått bort fra gammel tru -
skjønt poenget med: Det e ingen skam å snu!
Så ska æ enda håpe på at dæm som fortsatt sjer mot “øst”-
før det e for sent, vil ta innover sæ vår røst.

Å sei vi trøng meir kunnskap, kan æ bærre ikke forstå!
Miljøkonsekvensan veit vi alt om – det vil nu æ påstå.
Vi spare utslæpp på miljøbussan -
æ såg da ei stolthet som va så stor…?
men, slæpp vi ut meir på “øst” sia –
hjelp da ikke de reduksjonan det spor!!!

(Snart e det valg – før har æ stæmt med ett smil-
men, nu må æ sei at æ e i tvil…
Når de folkevalgte i kommunan vårres- sei ett rungende NEI!
gir det en bismak -når fylkespolitikera fortsatt sjer vårres vei!)

Ett godt råd gi æ med – bare nån få ord – Nu e tia inn – for å hjælp vår “moder jord”!

Nei te Godsterminal og Monsterhavn
på Midtsand, Muruvik og Hell!

Mel. Hans Rotmo – Barnehagen

Refr:
Godsterminal det vil vi ikke ha –
vil vi ikke ha nedpå her,
Midtsandtangen e ferr bra!
Den kan de ikke bare ta!

Unngå støy og larm
i fjell må de bygg terminal`n
det e rådet i fra oss!
Plag itj folk dag og natt –
det må politikera fatt!
Bruk hodet – bli med oss og slåss!

Refr:
Flatholman i Muruvik-
dæm er ingen andre lik!
En vakker bit i bygda vår-
vi kan itj skap så dype sår!

Nu treng vi kvar ei hand,
fare true Malviks land-
Tenk! – ei diger Monsterhavn ++
Vær så snill og hør vår bønn,
takknemlighet bli di lønn-
Vi vil å…. bevar kommunen grønn!!!

Refr:
Godsterminal det kan vi ikke ha-
strandsonan må ivaretas!
Vårt Malvik e ferr liten te det
vær snill la bygda vær i fred!

Logistikk knutepunktet i Trøndelag
Nei til godsterminal
Midtsand, Muruvik og Hell

Æ har bedt mang ei stille bønn
om at “makta som rår” snart må skjønn,
at logistikk knutepunket absolutt bør
legges te Trolla, eller i retning sør.
Og endelig lest æ – med ei glede stærk å stor,
Jernbaneverket har uttalt sæ – dæm e på rætt spor!
Tru ikke dæm har brukt, hverken “kikkert eller lup”,
men har brukt nå så enkelt, som sunn fornuft.

Ka ska vi nu med kikkert…
sjer man inn i framtia med den?
Villa heller lagt lupa på dokumentan -
granska konsekvensan om igjen…
Om vi i den her verden -
fortsatt vil ha det trygt og godt,
må vi ta på alvor, miljøutfordringan vi har fått!

Kan vi ofre litt, av godan vi vil ha?
kanskje på tide, å ha nån mindre krav?
All varan vi vil importer – trøng vi alle dæm?
kan vi redusere litt – i våre luksuriøse hjem?
Politikera, sei miljø e viktig- men, det e så vanskelig å sjå,
om dæm virkelig mein det, har æ begynt å tvile på…

Verdens største utfordring, står bare på vent..
utslippa`n må ned – før det e for sent!
Vi kan ikke bare vent på, at “andre land” ska snu,
vi som liksom e best – Vi må start hær, å start nu!

En terminal på “østsia” gi omvei, te altfor my gods,
det har jo ingen hensikt – bare unødig transport.
“God dag mann, økse skaft” – har vi all hørt sagt,
det bør de tænk over – de som sitt med makt!
Så må vi også hør på, ka transport næringa si:
en plassering på sørsia, e bæst for næringsliv.
Det vil å før meir gods fra vei – te bane å te sjø,
arbeid inneffektivt, e det verste de kan gjør.

Nån fylkespolitikera e på banen – dæm, og flere vil forstå,
at det hær e viktig – ska vi nå våre klimamål!
Vi vente på dåkk politikera, vi e utålmodig må de skjønn,
Ta utfordringa- jobb i lag nu,
både Blå, Rød og Grønn!

Logistikk knutepunkt i Trøndelag
Integrert – eller delt løsning ?

Integrert løsning i sør:
Integrert logistikk knutepunkt kan vi ha
både på Brattøra eller i fjell i Trolla berga.
I Orkanger og Skaun kommune e det flere forslag,
ett hvor det heller ikke bor folk i dag…
Havna i Orkanger – snart størst i Trøndelag
Dem ønske utbygging velkommen – har allerede satt av areal!

Delt løsning
Delt logistikk knutepunkt i sør
med havn som vi har ifra før,
Eksisterende i Trondheim eller Orkanger kan vi bruk
da går heller ikke pængan i et unødig sluk.
Havnesjefan bli kjæmpeskuffa – det bli ikke bra…
tjene ikke pæng på bytomta si da!
Vil heller ha luksusleiligheta dær
og havna vi har, synes de nok bare e te besvær!

Fra Gøteborg havn e talen ganske klar:
anbefale at godterminalen ikke egen havn har.
Sei videre: Legg tilrette så tilgang te jernbane å vei bli go-
da e det også bæst at knutepunktet deles i to.

Containerhavn i Oslo har kaikant som e 360 m lang
i Trondheim kan vi gange, opp lengda mang en gang!
Havna her e 6 km – det må da vær bra-
Kan ikke akkurat sei, den bli for lita – eller ka?

Om Trondheim by likevel træng ei havn som e ny,
Bygg den i Trolla – å dæm kan vær kry..
Kan fortsatt ha havn i egen by!

Takk for at du lot mæ, lån litt av tia di – det kjennes for mæ, kjæmpeviktig!

Diktsamling og vardevarsel av May L. Strømberg.

Referanser:
Malviksbeste.org
Naturvernforbundet.no

Ticket Stjørdal

Nok ein gang vil æ berømme Ticket Stjørdal for fabelaktig service !!!! Dokk som jobber der e kjæmpetrevle !!!! Fra ein fornøyd kunde.

Logistikk knutepunktet i Trøndelag - Nei til godsterminal Midtsand, Muruvik og Hell

Æ har bedt mang ei stille bønn
om at “makta som rår” snart må skjønn,
at logistikk knutepunket absolutt bør
legges te Trolla, eller i retning sør.
Og endelig lest æ – med ei glede stærk å stor,
Jernbaneverket har uttalt sæ – dæm e på rætt spor!
Tru ikke dæm har brukt, hverken “kikkert eller lup”,
men har brukt nå så enkelt, som sunn fornuft.

Ka ska vi nu med kikkert…
sjer man inn i framtia med den?
Villa heller lagt lupa på dokumentan -
granska konsekvensan om igjen…
Om vi i den her verden -
fortsatt vil ha det trygt og godt,
må vi ta på alvor, miljøutfordringan vi har fått!

Kan vi ofre litt, av godan vi vil ha?
kanskje på tide, å ha nån mindre krav?
All varan vi vil importer – trøng vi alle dæm?
kan vi redusere litt – i våre luksuriøse hjem?
Ap, sei miljø e viktig- men, det e så vanskelig å sjå,
om dæm virkelig mein det, har æ begynt å tvile på…

Verdens største utfordring, står bare på vent..
utslippa`n må ned – før det e for sent!
Vi kan ikke bare vent på, at “andre land” ska snu,
vi som liksom e best – Vi må start hær, å start nu!

En terminal på “østsia” gi omvei, te altfor my gods,
det har jo ingen hensikt – bare unødig transport.
“God dag mann, økse skaft” – har vi all hørt sagt,
det bør de tænk over – de som sitt med makt!
Så må vi også hør på, ka transport næringa si:
en plassering på sørsia, e bæst for næringsliv.
Det vil å før meir gods fra vei – te bane å te sjø,
arbeid inneffektivt, e det verste de kan gjør.

Høyre e på banen – dæm, og flere med forstår,
at det hær e viktig – ska vi nå våre klimamål!
Vi vente på dåkk Ap, vi e utålmodig må de skjønn,
Ta utfordringa- jobb i lag nu,
både Blå og Rød og Grønn!

May L. Strømberg

NM på ski har blitt en stor vits?

Med nesten tvang må de beste i Norge stille opp. Men så lite intresant er det og bli NM mester att dem rusler rundt som turløpere. Ikke noen penge premier i NM—da er heder som og bli norsk mester ikke noe og trakte etter—-penger penger—er det som driver friske amatør idrett. Nå er det så lite intresant og følge med NM på ski att jeg gidder heller ikke orker og se eller møte opp til NM på ski noe mere. Lite intrersant når stjernan ikke gidder og kjempe mann mot mann eller kvinne mot kvinne—-pengan styre alt i amatør idretten også.

Korpsene skaper tillit og samhold.

Korpsbevegelsen er blant samfunnets fineste juveler. Den er noe av det beste Norge har å by på.

Lørdag hadde jeg stor glede av å møte 500 korpsentusiaster fra hele landet. De var samlet på Hellsymposiene og ungdomskonferansen 2012, og jeg fikk æren av å holde åpningstale skriver Stokkan-Grande. Korpsbevegelsen er blant samfunnets fineste juveler. Den er noe av det beste Norge har å by på. Korpsene er viktige i seg selv. Når man lærer seg å spille et instrument får man en følgesvenn for resten av livet. Og man oppnår en dypere forståelse av hva musikk er. Gjennom å spille sammen deltar man i et klanglig og sosialt fellesskap. Man sitter i lyden, og skaper noe sammen. Det er fint å lykkes på egenhånd. Men det er enda deiligere å lykkes sammen. Slik er det i samfunnet også. Det er mye fokus på å være vellykket. De unge opplever et sterkt press på flere områder. Mange makter ikke dette presset. Fokuset på individet skaper tapere.Det blir tydelig for oss at vi trenger fellesskap – vi trenger hverandre! Vi klarer oss ikke alene. I korpsene kan unge oppleve mestring sammen med andre. Når samspillet fungerer oppnår vi noe som er større enn oss selv. Korpsene vedlikeholder lokaldemokratiet. I et samspill er alle gjensidig avhengig av hverandre. På den måten, og ved å få mulighet til å ta organisasjonsansvar, lærer unge mye om demokrati og organisasjonsliv. Korpsene holder lokalsamfunn sammen. Og hva hadde vår nasjonaldag vært uten korpsene?

Gjennom utstrakt konsertvirksomhet, og evnen til å ta til seg ny musikk, er korpsene med på å spre kultur til hele landet. Slik får alle mulighet til å ta del i og/eller oppleve kultur der de bor.

Storsamfunnet ser denne verdien. Derfor støtter vi på flere måter frivilligheten og korpsbevegelsen. Vi skal forsterke denne innsatsen. Vi har god dialog med frivilligheten om å bedre økonomien og å forenkle byråkratiet.

Norge er et godt samfunn å bo i. Vi har høy sosial kapital og tillit til hverandre. Mye av dette er takket være frivilligheten. Frivillig innsats tar gjerne mye tid. Men de frivillige stiller opp fordi de ser verdien av aktivitetene, og fordi de får så uendelig mye mer tilbake. Slik skapes vennskap, tillit og samhold.

Tusen takk for innsatsen !

Arild Aglen Stokkan-Grande

Undertegnede nettvert anbefaler i tillegg:

Finansministeren lytter til ungdom

Må ta til motmæle mot intoleranse, ekstremisme og antidemokratiske krefter

NYTALE .

Copyright: Samfunnsmagasinet.

George Orwell utga romanen “1984” i året 1949 og handlingen i boken beskriver ett totalitært regime, der alle blir overvåket fra morgen til kveld, men er tilsynelatende lykkelige og fornøyde.
Kommer det en smule misstemning snikende, overdøves dette med noe de kaller for “Soma” som øyeblikkelig fjerner alle unødige tanker om at alt har vœrt bedre før
.

Det er slutt på alle kriger og barn blir laget på flasker og ingen sier ordene “mamma og pappa”.

Hengivenhet og kjærlighet skulle fordeles likt på alle og man burde ikke ha ett fast forhold til noen, men vœre sammen med alle.
Hovedpersonen arbeider i Sannhetsministeriet, der en god del er ansatt, opptatt av å revidere nyheter og historiske dokumenter ettersom verden og alliansene stadig forandrer seg, så har de mere enn nok å gjøre.

De andre ministeriene er Overflodsministeriene, som sørger for at det er konstant matmangel, Fredsministeriet, som tar seg av de forskjellige krigene og Kjærlighetsministeriet, som er ett fryktet terrororgan.
Ett annet viktig arbeide er å omskrive språket, slik at alle ord blir enkle og positivt ladet.

I nytale kalles disse institusjoner for minisann, miniflod, minifred og minikjœr.
Som en sammenligning har vi pr. i dag fått en inkluderingsminister, en fornyingsminister, en likestillingsminister, en omsorgsminister, en kunnskapsminister og en matminister
.

George Orwell uttrykte flere ganger at nytale var ett konsept som var basert på realitetene i hans samtid.
Fordelen med nytalen er at den kortslutter logisk tenkning og framelsker ren retorikk og skjult propaganda.

Nytale og politisk korrekthet er beslektet, begge deler handler om å gi språket positive assosiasjoner og unngå de ubehagelige meninger med ordene.

Selv om du har det elendig ville det unektelig høres bra ut hvis du uttalte at du har det “dobbeltplussubra”.
Det er nemlig umulig å påpeke ett problem hvis ordet for dette ikke lengre eksisterer.

Som ett eksempel på dette har de rødgrønne klart å fjerne ordene og betydningen for neger og sigøyner.

Så hvis de neste ordene som blir borte, er fattigdom, forurensing, narkoman eller andre ord som kan beskrive de rødgrønnes problemområder, så kan ingen sette ord på disse problemene og heller ikke klage på noe som helst.

Men nytale er på ingen måte forbeholdt 1984.
Umerkelig har nytalen kommet snikende inn i det norske språk.
Morten Strøknes har skrevet to meget gode artikler i Bergens tidende, hvor han kalte den første artikkelen for Da staten ble gal
Det har lenge vœrt til stor bekymring for myndighetene at til tross for mange anstrengelser, går sykefraværet i bedriftene ikke synderlig ned.
Men her kommer nytalen inn og da er det bare å fjerne ordene “langtidssykemeldte og sykefravær.

Man finner på ord med en positiv lading istedet og vips er problemet borte,
for nå skal regjeringen istedet fokusere på “langtidsfriske og friskhetsnærvær.

Honnør for forskjønnelse ved firma Westgaard på Sutterøya

Det er med tilfredshet jeg ser at det er satt opp plankegjerde langs eiendommen til Westgaaard, tildligere Leca, på Suttrøya. Industrimateriell, maskinutstyr og lignende er ikke altid lett å “skjule”.
Her ser vi et eksempel på at det er mulig å gjøre tiltak som forskjønner et område. Kanskje vil det inspirere flere til å gjøre lignende tiltak som forskjønner industriområdet på Sutterøya totalt.

"Folk burde skamme seg"...

Ser i dagens utgave av Bladet ang. søppelcontainer i Grustaket. Bør for ordens skyld legge til at denne containeren er for hytteeiere i Storvika og Molovika området!! Har snakket med kommunen om dette og bedt om egen nøkkel for de som har hytte i nevnte område. Dette gikk ikke med forskjellige unnskyldninger. Har bestandig møtt en full container av ymse, som ikke så ut til å være fra Hyttene. Har hatt hytte siden 2000 og en kommunal avgift på 900 kroner pr år. og ikke brukt container mer en en gang siden. Tar med rasket hjem i stedet for å slenge det igjen rundt. En nøkkel for de som bruker denne til hytterask hadde kanskje løst det hele. En annen ting: hvorfor står denne så langt fra området den er tenkt til?!

Brøyting

D må da gå an for kommunen og ha seg ut å brøyt veiene !!!!!!!!!!!!!!!

Trimtur + bruk av anlegg = folkehelse - inkludert i Samhandlingsreformen !

For første gang i historien lovfestes forebyggende helsearbeid i Norge. Vi har en av verdens beste helsetjenester, men vi kan organisere tjenestene bedre. Vi må bli flinkere til å forebygge sykdom. Flere blir gamle og flere sykdommer kan behandles. Det er positivt. Samtidig ser vi at flere blir syke, og flere behøver hjelp over lang tid. Mange alvorlige sykdomstilfeller kunne vært forhindret tidligere i sykdomsforløpet med bedre forebygging.Samhandlingsreformen skal innføres over tid, fra 2012 og i årene fremmover.

Da er også priser på halleie viktig om ALLE som ønsker får anledning til å delta. Vi må se helheten med grunnlag i innbyggernes behov og muligheter. Høyre og det borgelige flertallet i Stjørdal synes å ta rollen som bremseklosser når folk kan få større anledning til å forebygge helse med egentrening ! (På stortinget er det stor tverrpolitisk enighet om den framtidsretta reformen). Det er feil å hevde at det blir konkurransevridning i dette “markedet” med innføring av det kommunale treningtilbudet “Stjørdalskortet” til kr. 4.000,- pr år UTEN treningsveiledere når andre treningssentra i snitt koster kr. 6.000,- pr. år MED veiledning og oppfølging. Et kommunalt tilbud inkluderer tilgang til en utslitt svømmehall. Det må gjerne bli en bonus hvor behovet vil dokumentere kravet om ny og bedre svømmehall med varmebasseng. Prisen på “Stjørdalskortet” er for høyt, om ALLE skal med – det må bli familierabatter også ved kommunale tilbud og inntektene bør øremerkes ny svømmehall.Politikere må i tiden framover bidra til nye holdninger og bla. oppfordre arbeidsgivere, private som offentlige, å avsette tid, eller betale deler av arbeidstakernes egentrening. Det er som kjent lønnsomt med gode investeringer, oså i folks helse. ! Hovedbudskap – En historisk helsereform: (Kilder bla. Helsedirektoratet.) For første gang i historien lovfestes forebyggende helsearbeid i Norge. Målet med samhandlingsreformen er å bedre folkehelsen gjennom å forebygge mer – slik at mindre trenger å repareres. Samtidig vil vi sikre ”rett behandling – på rett sted – til rett tid” når sykdom rammer. Kommunene får derfor plikt til å ha oversikt over helsesituasjonen i kommunen og å gjøre noe med de helseutfordringene de står overfor. Man skal tenke helse i hvert ledd og på alle nivåer i lokale prosesser. Hver virksomhet skal ta helsemessige hensyn – fra vogge til grav. Dette skal bidra til at færre blir alvorlig syke og de som blir syk skal få bedre behandling der de bor.

Reformens hovedpunkter er at:
• pasientene skal få bedre behandling der de bor.
• det skal lønne seg å forebygge sykdom i forkant, i stedet for å reparere i etterkant.
• vi skal satse mer på å unngå at folk blir syke, og vi vil sørge for at det lønner seg for kommuner og sykehus å samarbeide.
• samarbeid mellom kommuner og helseforetak blir lovfestes.

Hvorfor behøver vi en helsereform?
Vi har en av verdens beste helsetjenester, men vi kan organisere tjenestene bedre. Vi må bli flinkere til å forebygge sykdom. Flere blir gamle og flere sykdommer kan behandles. Det er positivt. Samtidig ser vi at flere blir syke, og flere behøver hjelp over lang tid. Mange alvorlige sykdomstilfeller kunne vært forhindret tidligere i sykdomsforløpet med bedre forebygging.
Kostnadsøkningen i helsevesenet har vært formidabel. Dette er på ene siden et uttrykk for at vi behandler langt flere, men også et uttrykk for at langt flere opplever dårlig helse. Skal vi kunne sikre gode tilbud for framtida, må vi begrense kostnadsveksten i helsesektoren de neste årene. Det oppnår vi ved at flere folk holder friske lengre, og at sykdommer møtes så tidlig i sykdomsforløpet som mulig.

Det skal fortsatt satses på sykehusene, men mye av veksten i ressursene framover må bygge opp gode tjeneste med solid kompetanse der folk bor. Det skal lønne seg for kommunene å satse på forebygging, slik at folk i mindre grad behøver spesialisthelsetjenester, og det skal lønne seg for sykehus og kommuner å spiller på lag. Mange pasienter opplever at tjenestene ikke samhandler godt nok. Det gjelder innen sykehus og mellom sykehus og kommunehelsetjenester. Mange pasienter som i dag får behandling eller er utskrivingsklare på sykehusene, kan få like god eller bedre behandling og omsorg i egen kommune.

Vi har tid til å forberede oss på dette, fordi endringene er mindre de første årene. Det betyr at vi har tid til å endre organiseringen av helsetjenesten og tilpasse innhold og kapasitet i helseutdanningene.
Medisinsk forskning gjør store fremskritt. Sykehusene trenger å spesialisere seg på avansert utredning og behandling. Kommunene må større grad gi dag til dag behandling av viktig, men mindre komplisert medisinsk oppfølgning og forebygging.

Anbefaler:
Helsenorge
Publikasjoner – helse
Helse og Omsorg

Ønsker virkelig politikerne døde skolebarn?

Da er det atter en gang kommet snø i Stjørdal. Snøen ligger så kvit og fin, det kjøres skispor i marka og det er bare fryd for oss halvfeite menn og kvinner i alle aldre som liker å gå trygt og godt i skisporet – slik som meg. I marka skogen ferdes det både eldre og yngre, tynne og mindre tynne, godt og dårlig trent. Bilveiene våre brøytes og strøs etter beste evne slik at nye og gamle familiebiler på gamle utslitte vinterdekk med eller uten pigg klarer å karre seg frem i 50 i 30 sonen. Hovedformålet er uansett at kommunens innbyggere skal ivareta helsa på en trygg og god måte, ambulanser, politi, brannbiler og øvrige bilister skal komme seg trygt frem og tilbake på opprag og til jobb, fritidsaktiviteter og sosiale arrangementer. Dette er kjempe bra, supert – for all del fortsett med denne innsatsen.

Det jeg lurer på er hvorfor det ikke brøytes på gangstiene og de innregulerte gangvegene i kommunen?
Ja, mange gamle boligfelt har fått sin renesanse med nye generasjoner små skolebarn. Forskjellen mellom 2012 og 1975 er at det er flere biler pr boenhet, og vesentlig større trafikktetthet.
Problemet som nå oppstår er at de gamle inntegnede og innregulerte gangvegene ikke blir brøytet.
Dette fungerte kanskje på 70 tallet, men ikke i dag. Hver eneste dag skjer det nestenulykker rundt om i boligfeltene. Dette må politikerne vite om, dere kan da umulig unngå og se dette – eller???

Her jeg bor, i et såkalt veletablert boligfelt fra 70 tallet litt oppe i høyden, her ble det inntegnet, innregulert og opparbeidet gangveg den gang feltet var nytt.
MEN, brøytes gangvegene? NEI!
Jeg har selv forsøkt å kjøre snøfres gjennom brøytekantene for å holde gangvegen åpen, men selv en 13hk snøfres makter ikke å skjære igjennom de harde og høye brøytekantene.

Gangvegene har ikke blitt brøytet så lenge jeg har bodd her, i stedet blir de brukt som depo for snøen som brøytes bort fra vegbanen. I fjor holdt det på å gå galt og det ble fra kommunens side besluttet å brøyte den krappeste svingen som ligger i et Y-kryss.
Nå holdt det på å gå galt igjen på en rett strekning, vel å merke i en bakke. En av beboerne ringte kommunen og fikk snakket med ansvarlig kar, men her var det blankt avslag med beskjed om at det ikke kan brøytes hvis det ikke står i planen. Dessverre har også velforeningen i boligfeltet opplevd samme problem ved en tidligere henvendelse om brøyting – fra samme mann.
Om så snøen av og til må freses bort med traktorsnøfres en gang i blant er dette en langt bedre investering enn døde skolebarn.

Det hører med til historien at det ble brøytet etter en privat henvedelse til brøytesjåføren som tok det som ekstra service – takk til han!

OK, det har gått bra til nå, men det er verken teknisk avdelings eller kommunens feil. Jeg bare spør om det ikke snart er på tide å trekke politikerhodene opp av strøsanden og ta ansvar? Trafikksikkerhets utvalget i kommunen har sålangt ikke fått til noe ang brøyting til tross for nevnte brev fra velforeningen – det er sikkert nok sa de…
Tull sier jeg.

En ting er å stramme inn på skoletilbudet, en ting er å være blant landets flinkeste kommuner på å bruke minst penger pr skoleelev. Men la nå skolebarna i det minste få komme trygt frem og tilbake til skolen.

Det å la stramme budsjett gå utover skoleveien er å slå under beltestedet, det blir som å fjerne hjemmehjelpen – det er og blir en forferdelig dårlig ide.

Håper at noen av politikerne er så voksne og publikumsvennlige at de tar dette opp i kommunestyret, så får vi bare håpe at det er ny politisk vilje etter valget til å ta tak i dette – til tross for at det er samme partiene som har styrt de siste 12 årene…

PARKERINGSORDNING I SENTRUMSOMRÅDET

City Syd har mistet mange parkeringsplasser, og må innføre tidsbegrenset parkering på sin parkeringsplass. Imidlertid blir det fortsatt gratis parkering med på inntil 3 timer. Det blir ingen parkeringsskiver eller parkeringsautomater. Der stoler man på at folk flest respekterer tidsbegrensningen. En økonomisk og kundevennlig parkeringsordning, samt ressursbesparende.

Det antas at City Syd må ta i betraktning at konkurrenter som bl.a. Lade Arena og Cityr Lade har gratis parkeringsopplegg uten tidsbegrensning.

Liknende ordning praktiseres i Stjørdal, bl.a. på parkeringsplassen mellom Møbelringen og Posten, men med en 2-timersregel. Så vidt jeg vet så fungerer ordningen bra.

Stjørdal sentrum konkurrerer om markedsandeler med forretningssentra med gratis parkering uten tidsbegrensning, som f.eks. Hellsenteret, Malviksenteret, Lade Arena, City Syd og Magneten. Det er derfor viktig å opprettholde gratis parkering i sentrumsområdet.

Når nåværende parkeringsordningen med de problematiske parkeringsskivene og den for knappe 2-timersregelen skal evalueres, så bør følgende ordning vurderes innført:

- Tidsbegrenset parkering på 3 timer på parkeringsplasser i sentrumsområdet.
- Parkeringsskivene sløyfes, men gratis parkering opprettholdes.
- Torgkvartalet og Trondos m.fl. kan opprettholde gratis parkering uten tidsbegrensning.
- Det tilrettelegges parkeringsplasser for arbeidsbiler nært aktuelle arbeidssteder.
- Det tilrettelegges parkeringsplasser for pendlerbiler på stasjonsområdet for å fange opp underdekningen pr. i dag og den økningen som vil komme som følge av den bebudede satsningen på Trønderbanen.

Annonse