Mye god narkoinfo og mange gode poenger her Bodil!

Kjæpeflott innlegg Bodil:)
Håper mange legger merke til dette innlegget og leser hver linje og bokstav:)
Dette er viktig info for dem som ikke vet om dette fra før, også som en påminnelse til oss som veit litt fra før.

Korte trekk.
Diise ungdommene ruser seg fordi det er tøft, har et problem psykisk og at dem ikke får konsekvenser for det dem gjør.
Påtide dette skjer, skal ta det opp i seminaret

Nåja, er nok mer avvansert enn som så ja. For 10-20år siden var det vel pga de ville være tøff eller pga andre ting.
Men få ruser seg vel pga psykiske problemer. Om det da ikke starte med at dem blir medisinert for dette, og på den måten søker til disse miljø. Men det tilhører vel de færreste.

Konsekvenser kan man vel ikke få før noen oppdager dem. Å foreldre er vel dem siste som får vite noe.

Hvilke seminar er det du snakker om Smiley??

Det er mange som ruser seg som selvmedisinering når de sliter psykisk, men jeg tror ikke unge blir medisinert inn i rusmiljøene. Derimot tror jeg at den viktigste årsaken til rus blant unge er noe så enkelt som mangel på voksenkontakt. Når ikke bare unge, men også mange barn i mangel på voksenkontakt og tilstedeværende rollemodeller må oppdra seg selv og hverandre, må det på en eller annen måte gå gæli. Rusmisbruk er ett resultat.

Ikke meninga å skal være så uenig med dere.
Men jeg mener dere tar feil. Ungdom ruser seg ikke pga mangel på voksenkontakt.
Det blir jo som å legge skylda på forelderene det. Noe jeg syns er både urettferdig og feil mot foreldrene.
Greit nok så fins det kanskje noen som ruser seg pga mangel på voksenkontakt og slikt, men det tror jeg hører til skjeldenheta ja.

Men derimot så har jeg hørt ungdom som f.eks skal prøve å sitte våken hele natta, å så blir dem budt ett eller annet som kan få dem til å klare dette, å så ser dem eldre eller andre som ikke har forfalt enda til tross for at dem har brukt det samme, og dermed er det ufarlig. Tror dem..

Det starter gjerne med at dem er på fest å drikker alkohol. Å selgerne veit akkurat hva dem skal gjøre for å få seg kunder. Penger har stor makt i dagens samfunn.
Og ungdom biter på, for få innen narkomiljøet viser ungdommene baksiden av rusmissbruket, “bakrommet” der verstingene sitter, dem som har forfalt får dem ikke se før dem selv er kommet så langt, å da er det gjerne gått så langt at dem bryr seg fint lite om det, de må bare få tak i det kroppen ber om. Pga absinenter.
Og absinenter er ikke bare bare. Det er sterke krefter i en det.

Å da er det ikke bare for foreldrene å “huke” inn ungene sine igjen.

Årsaker sett i et ungdomsperspektiv tror jeg rett og slett er liberalisme,naiivitet og tilgjengelighet.

Det er liberalisme blant ungdom da de selv ikke definerer sentralstimulerende stoffer og cannabis opp mot det å være narkoman, i følge ungdom er det bare “den som setter skudd med heroin som er narkoman”.
På spørsmål hvorfor de ruser seg, er svarene" fordi vi er ungdom, vis meg de som ikke prøver, vi har ikke akkurat tenkt å holde på med dette for resten av livet da".
Det er hva ungdommen selv sier på spørsmål på HVORFOR de ruser seg.
Ungdommer i Stj.dal gir også uttrykk for at det er lettere å bestille amfetamin enn pizza og det forteller at det er lett og stor tilgjengelighet av amfetamin,metamfetamin og cannabis her i dalstrøket.

Ikke kom her og legg ansvaret for rusmisbruk blant unge på de unge selv!!!

Ansvaret for at unge ruser seg ligger hos oss som er voksne. Vi som er foreldre har det hele og fulle ansvaret for ungene våre helt til de fyller 18 år. Det står i loven. Barn og unge under 18 år verken har, kan ha eller skal ha ansvar for rusmisbruk. Vi som er voksne kan forsøke å definere oss ut av dette ansvaret så mye vi vil ved å skylde på skolen, samfunnet, politiet, naboen eller ungene sjøl, men vi slipper ikke unna. Det er vi som er voksne som har ansvaret. Akkurat det er ikke en gang et diskusjonstema.

Det er derfor det skjærer meg i ørene når voksne begynner å snakke om at vi som er voksne må se saken i et ungdomsperspektiv. Det er vi voksne som har ansvaret for å bestemme perspektivet til barn og unge. Unge skal ikke utvikle sine egne perspektiv i hytt og pine uten at de møter motstand fra voksne. Det kalles oppdragelse og dannelse.

Når det er ekstrem liberalisme som er rådende verdisyn blant ungdom, er det neppe voksne som har oppdratt disse verdiene inn i dem. De har neppe hørt fra foreldrene at du ikke er narkoman før du setter den første heroinsprøyta. Dette har de sugd av eget eller andre ungdommers bryst helt utenfor enhver voksenkontroll. Grunnen til at det blir sånn er kun mangel på ansvar og tilstedeværelse fra voksne. Hvis voksne i tilstrekkelig grad er til stede i de unges liv, vil de unge hente verdiene og holdningene sine fra voksne rollemodeller, ikke fra hverandre.

Barn og unge SKAL ha voksne som kan fortelle dem forskjell på rett og galt. Barn og unge TRENGER voksne rollemodeller som viser i praksis med eget liv hvilke verdier som er bra og hvilke som ikke er bra. Barn og unge har RETT til voksne som beskytter dem og etablerer trygge rammer og forutsigbare grenser rundt dem.

Hvorfor er det så vanskelig for voksne å akseptere dette?

Nei nei nei, så enkelt er det bare ikke.

Eks: Et foreldrepar har 2 gutter.. Tvillinger.. Begge er oppdratt på samme måte, fått lik oppmerksomhet, og alt. Den ene blir rusmissbruker, den andre ikke..

Er det fortsatt mangel på voksenkontakt?? Nope.. Så enkelt er det bare ikke.

Eneste gangen jeg syns det er greit å legge skylda på foreldrene, er når foreldrene selv er dem som tilbyr ungdommen sin disse narkotiske stoffene.
Nei, jeg legger ikke skylda på ungdommen heller, så svart hvitt er det bare ikke.

John Enebak: Om det er slik at du sitter med det endelige svaret på det hele, så syns jeg jammen meg du skal ta ditt ansvar, og få bukt med denne eksplosjonen av rusmisbruk blandt ungdom på Stjørdal.

Men jeg må spørre: Hva tror du ungdommer er for noe?? Tror du virkelig på at en ungdom i alderen 14-15år, bare er å etablere trygge rammer og forutsigbare grenser rundt??
Nei, alt derre er noe noe som ble praktisert fra unga var små. Men desverre så fulgte det ikke med noe fasistbok ved fødsel. Så foreldre må bare prøve og feile, og gjøre sitt beste for sine barn.
Går det galt alikavell, så syns jeg ikke det er rett at foreldrene skal lastes, som eneste svar på problemet.

Problemet hvis jeg skal gjøre noe med rusproblemene på Stjørdal er at jeg må ta ansvar for meg og mine og hver enkelt for sine. Skal du frelse verden må det gjøres en om gangen og da vil det ta veldig lang tid hvis en enkelt av oss må gjøre det helt alene, enten det er jeg som enkeltmenneske eller kommunen som enkeltinstans. Hver enkelt voksen må ta ansvar for sin lille del av et stort og alvorlig problemkompleks som rusmisbruk blant unge er.

Men du setter pekefingeren midt på problemet, Jensen: Det er alt for mange som sitter på gjerdet og ser på at det går nedenom og hjem mens de venter fåfengt på at alle andre skal ta ansvar for situasjonen. Alle andre har ansvar, bare ikke jeg. Og så kommer det store spørsmålet: Hvem har skylda for at det gikk i grøfta?

For meg er det helt uinteressant hvem som har skylda. Ungene har i alle fall ikke skylda. Ikke foreldrene heller. Men det er vi foreldre som har ansvaret for å følge opp ungene våre ved å være tilstede i livene deres. Det er forskjell på å ha ansvar og å ha skyld.

Og for å svare på spørsmålet ditt: Ja, jeg tror det går an å etablere trygge rammer og forutsigbare grenser rundt en fjortis. En tenåring trenger rammer og grensesetting like mye som en treåring. Og det går fint an å gjøre avtaler med ungdom: Avtal at du kan lese sms’ene i mobilen og loggen på MSN’en til ungdommen. Avtal fast innetid og fast leksetid. Sørg for faste måltider sammen med barna. Rensk rommet til fjortisen for data og kommunikasjonsmidler. Ingen på 14 eller 15 år trenger å ha mobiltelefon på rommet om natta. Avtal at hasj ikke skal brukes og at det skal sjekkes en gang i måneden at avtalen holdes.

Og avtal sanksjoner hvis avtalene blir brutt. For eksempel i form av fjerning av privilegier som tilgang til TV eller data i et visst tidsrom, husarrest, inndragning av mobiltelefon etc. etc. TV er et privilegium og det er uansett vår oppgave som voksne å regulere når 15åringen skal ha mulighet til å se på TV.

Om jeg tror at 15, 16 og 17åringer vil akseptere at foreldre innfører regler og sanksjoner? Det er de ganske enkelt nødt til, fordi voksne har bestemt at det er sånn det skal være. Det vil selvsagt bli mye støy hvis du må etablere et slikt regime rundt en løpsk fjortis ute av kontroll, men hva kan en tenåring gjøre med det bortsett fra å rope og skrike, lage drama og sparke hull i et par dører?

John.. Det høres veldig flott ut det du fåreslår. Men desverre så er det ikke så enkelt.
Ei venninne av meg hadde problemer med ene ungdommen sin for noen år siden. Ungdommen er blitt voksen nå, så mor har lite hu skulle sagt lenger.
Men når mor fortsatt hadde noe hun skulle ha sagt prøvde mor å sette nye grenser og regler.
Hun krevde at mobilen skulle ligge på stua avslått nattestid, og om jenta ikke kom inn til avtalt tid så ble også laptop fjernet for ei uka.
Det ble også satt opp konsekvenser som husarrest osv osv, om jenta drakk eller rusa seg igjen.

Resultatet.. Jo, jenta kom ikke hjem etter skolen en dag, og ble borte nesten 2 uka.
Når mor endelig fant henne med hjelp ifra politiet, så var beskjeden klar fra ungdommen. “Så lenge jeg følger opp skolen, og viser til gode karrakterer, så skal jeg ha både mobil og laptop, om ikke, kommer jeg aldri hjem igjen”.

Resultatet.. Jo, jenta kom ikke hjem etter skolen en dag, og ble borte nesten 2 uka.
Når mor endelig fant henne med hjelp ifra politiet, så var beskjeden klar fra ungdommen. “Så lenge jeg følger opp skolen, og viser til gode karrakterer, så skal jeg ha både mobil og laptop, om ikke, kommer jeg aldri hjem igjen”.Hva skulle mor gjøre her. Talen var klar, enten så fikk mora godta at dattra ville feste og ha det gøy “leve livet” som hu sa, så lenge det ikke gikk utover karakterene og skolearbeidet. Ellers kom hun aldri hjem igjen.

Resultatet.. Jo, jenta kom ikke hjem etter skolen en dag, og ble borte nesten 2 uka.
Når mor endelig fant henne med hjelp ifra politiet, så var beskjeden klar fra ungdommen. “Så lenge jeg følger opp skolen, og viser til gode karrakterer, så skal jeg ha både mobil og laptop, om ikke, kommer jeg aldri hjem igjen”.Hva skulle mor gjøre her. Talen var klar, enten så fikk mora godta at dattra ville feste og ha det gøy “leve livet” som hu sa, så lenge det ikke gikk utover karakterene og skolearbeidet. Ellers kom hun aldri hjem igjen.Å ja, det er vanskelig å skal velge å miste sitt barn.

Resultatet.. Jo, jenta kom ikke hjem etter skolen en dag, og ble borte nesten 2 uka.
Når mor endelig fant henne med hjelp ifra politiet, så var beskjeden klar fra ungdommen. “Så lenge jeg følger opp skolen, og viser til gode karrakterer, så skal jeg ha både mobil og laptop, om ikke, kommer jeg aldri hjem igjen”.Hva skulle mor gjøre her. Talen var klar, enten så fikk mora godta at dattra ville feste og ha det gøy “leve livet” som hu sa, så lenge det ikke gikk utover karakterene og skolearbeidet. Ellers kom hun aldri hjem igjen.Å ja, det er vanskelig å skal velge å miste sitt barn.I dag er dattra ung voksen og bor for seg selv, har god utdannelse, som hun holder på å bygge videre på nå.
Og mor og datter har et godt forhold seg imellom..

Resultatet.. Jo, jenta kom ikke hjem etter skolen en dag, og ble borte nesten 2 uka.
Når mor endelig fant henne med hjelp ifra politiet, så var beskjeden klar fra ungdommen. “Så lenge jeg følger opp skolen, og viser til gode karrakterer, så skal jeg ha både mobil og laptop, om ikke, kommer jeg aldri hjem igjen”.Hva skulle mor gjøre her. Talen var klar, enten så fikk mora godta at dattra ville feste og ha det gøy “leve livet” som hu sa, så lenge det ikke gikk utover karakterene og skolearbeidet. Ellers kom hun aldri hjem igjen.Å ja, det er vanskelig å skal velge å miste sitt barn.I dag er dattra ung voksen og bor for seg selv, har god utdannelse, som hun holder på å bygge videre på nå.
Og mor og datter har et godt forhold seg imellom..Nei, dette funker nok ikke for alle. Men poenget mitt er, at det er ikke alltid så svart hvitt. Samfunnet i dag er engang blitt slik at foreldre er avhengi av hjelp fra det offentlige. Enten vi liker det eller ikke. Alene står vi svake.

Resultatet.. Jo, jenta kom ikke hjem etter skolen en dag, og ble borte nesten 2 uka.
Når mor endelig fant henne med hjelp ifra politiet, så var beskjeden klar fra ungdommen. “Så lenge jeg følger opp skolen, og viser til gode karrakterer, så skal jeg ha både mobil og laptop, om ikke, kommer jeg aldri hjem igjen”.Hva skulle mor gjøre her. Talen var klar, enten så fikk mora godta at dattra ville feste og ha det gøy “leve livet” som hu sa, så lenge det ikke gikk utover karakterene og skolearbeidet. Ellers kom hun aldri hjem igjen.Å ja, det er vanskelig å skal velge å miste sitt barn.I dag er dattra ung voksen og bor for seg selv, har god utdannelse, som hun holder på å bygge videre på nå.
Og mor og datter har et godt forhold seg imellom..Nei, dette funker nok ikke for alle. Men poenget mitt er, at det er ikke alltid så svart hvitt. Samfunnet i dag er engang blitt slik at foreldre er avhengi av hjelp fra det offentlige. Enten vi liker det eller ikke. Alene står vi svake.Å det igjen betyr faktisk at det offentlige også har et ansvar for ungdommene.
Kravene for foreldre er ekstremt store i dag i forhold til tidligere, noe som også krever større inntekter, som videre kan bety mer arbeid.
Men derigjen så betaler vi skatt.
Å da skulle det bare mangle at ikke man fikk noe igjen for skatten man betaler inn. Også for ungdommene..

Resultatet.. Jo, jenta kom ikke hjem etter skolen en dag, og ble borte nesten 2 uka.
Når mor endelig fant henne med hjelp ifra politiet, så var beskjeden klar fra ungdommen. “Så lenge jeg følger opp skolen, og viser til gode karrakterer, så skal jeg ha både mobil og laptop, om ikke, kommer jeg aldri hjem igjen”.Hva skulle mor gjøre her. Talen var klar, enten så fikk mora godta at dattra ville feste og ha det gøy “leve livet” som hu sa, så lenge det ikke gikk utover karakterene og skolearbeidet. Ellers kom hun aldri hjem igjen.Å ja, det er vanskelig å skal velge å miste sitt barn.I dag er dattra ung voksen og bor for seg selv, har god utdannelse, som hun holder på å bygge videre på nå.
Og mor og datter har et godt forhold seg imellom..Nei, dette funker nok ikke for alle. Men poenget mitt er, at det er ikke alltid så svart hvitt. Samfunnet i dag er engang blitt slik at foreldre er avhengi av hjelp fra det offentlige. Enten vi liker det eller ikke. Alene står vi svake.Å det igjen betyr faktisk at det offentlige også har et ansvar for ungdommene.
Kravene for foreldre er ekstremt store i dag i forhold til tidligere, noe som også krever større inntekter, som videre kan bety mer arbeid.
Men derigjen så betaler vi skatt.
Å da skulle det bare mangle at ikke man fikk noe igjen for skatten man betaler inn. Også for ungdommene..Så ja, det offentlige, og samfunnet må være flinke til å ta vare på disse fortvilte foreldrene og støtte dem i kampen for sine ungdommer. Sammen er man sterke.
Å sitte å fordele skyld, eller lete etter hvem/hva som er årsaken, tror jeg er mye bortkastet tid.
Jo, for dem som kommer etter kan det være greit å vite hvordan dem kan forhindre at neste generasjons ungdommer havner i samme søla. Men for dem som allerede er oppi det, må andre tiltak til. Å her må vi andre “utanfor” være flinke å hjelpe foreldrene, og ta over litt av ansvaret.

FORELDRE SKAL VÆRE OPPDRAGERE IKKE BEHANDLERE OVERFOR EGNE BARN !

Mener det er “å blande kortene” når eksempler tatt fra læreboken til MST terapeuter presenteres som egne eksempler når det snakkes om oppdragelse av barn og unge. Da er det mere korrekt overfor lesere å presentere modellen MST og informere om at modellen er en behandlingsform som har ett hovedmål – at ungdom skal fungere godt ! Og for å oppnå dette jobbes det med 8 felt som berører ungdommens hverdag, hvorav ett av disse feltene som det jobbes med er å styrke foreldrenes oppdragelsespraksis .

Multi systematisk terapi bedre kjent som MST er en behandlingsform som pågår intenst i 3-5 mnd. Dette er et barnevernstiltak som hører hjemme i 2 linjetjenesten.Tiltaket retter seg spesielt mot familier som har ungdom med alvorlig adferds / rus problemer i aldersgruppen 13 -18 år.

Det er barnevernet i den kommunen eller bydelen familien bor som kan (etter samtykke fra foreldre) søke om MST og søknaden sendes da Bufetat for behandling.
PS! Alle MST- terapeuter får grundig opplæring og deltar selv i ukentlig veiledning. Selve opplæringen av MST- Terapeuter og kvalitetssikring av arbeidet utføres av adferdssenteret ved universitetet i Oslo.

Det å være foreldre er en fulltids jobb som oppdragere som pågår i 18 år, uten hverken opplæring,veiledning eller kvalitetssikring av arbeidet.. Det er ikke utarbeidet en “oppdrager modell” for foreldre slik som modellen (MST ) er for terapeutene som arbeider med multi systematisk terapi -.Derfor er min mening at oppdragelse og behandling kan ikke omtales som det er ett fett !
Dette er to forskjellige ting.

Når det gjelder utbytte av behandlingsformen MST så har jeg hørt om begge deler.
EN behandlingsform trenger ikke nødvendigvis å fungere for alle ( MST er ikke et fasitsvar, det er en behandlingsform ) – Men når alternativet er å sende ungdom på institusjon, så er det absolutt verdt å prøve MST som behandlingsform.

Familier som søker hjelp for sine ungdom med alvorlige adferds/ rus problematikk fortjener respekt fremfor kritikk !!

Så absolutt enig med Bodil ja..

Det er klart at foreldre som søker hjelp for/med sine ungdommer med alvorlige atferds/rusproblemer fortjener respekt. Det betyr ikke at at de som skal hjelpe ikke skal kunne stille spørsmål med hva som kan ha medført en slik situasjon.
Foreldre sitter med den nødvendige kunnskapen til å kunne endre en situasjon, kunnskap om barnet/ungdommen ingen andre har. MST er nok ikke metoden for alle for å få fram denne kunnskapen, men mange av metodene som benyttes av MST kan også brukes av foreldre for å søke å finne løsninger før problemene blir omfattende og alvorlige.
Her finner du eksempler på analyser som også brukes i MST, samt forslag til løsninger. Nettstedet har også et forum hvor foreldre kan stille konkrete spørsmål eller komme med innspill.

Foreldre innehar mye kompetanse og kunnskap, men det kan virke som enkelte blir handlingslammet når problemene blir for store. Flere har nevnt viktigheten av at foreldre tar tilbake kontrollen. Støtter dette og ber de som trenger hjelp til dette om å ta kontakt med hjelpeapparatet før strikken ryker.

De fleste foreldre blir først og fremst utslitte når problemene blir for store og det er helt normalt at utslitte mennesker blir handlingslammet……

www.oppforung.no kan så absolutt ha nyttige råd for foreldre som ikke allerede er utslitte.

Familier som søker hjelp for sine ungdom med alvorlige adferds/ rus problematikk fortjener respekt fremfor kritikk !!

Dette synes jeg høres ut sånn noe tull. greit at rus/narkotika setter mange ungdommer i stor fare og at disse er svært utsatt for uheldige faktorer her i livet. også synd at så mange i så ung alder nå har begynt og prøve ut stoffer. men jeg tror at hvis man går tilbake til utgangspunktet og heller tenker på hvorfor den unge har begynt på denne “utforskingen/stien” så vil man fort finne ut at dette er den nysgjerrige type ungdom og at disse personene heller trenger støtte og forståelse i sin ferd med og bestemme seg for rett og galt. disse ungdommene stiller seg ofte spørsmålene om det er farlig eller ikke. hva det skal gjøre med kroppen og hva vitenskapen har funnet ut har de allerede lært på skolen, men satt tvil på. alle personer har et behov for og lære av sine feil, men når dette blir til en krangel med andre individer ect ; lærere, foreldre, politi og andre instanser så tror jeg heller at ungdommen drives til og motbevise eller vinne “krangelen/diskusjonen” og oppi dette ofte glemmer sitt eget beste i forvirringer. Jeg mener også at alt for mange foreldre blir overbevist om at disse fagpersonene innen rus og rehab yrkene sitter med fasit svarene og blir ganske overbevist, men glemmer Sitt barns unike personlighet å kjenne. å tenk deg ungdommen som pluttselig en dag kan komme hjem en dag/natt utslitt og føler at mamma/pappa har stillt seg på motstandernes side, min naturlige reaksjon ville vært å løpe langs den veien jeg hadde påbegynt. Men ingen kan klandres, mange mennesker har faktisk siden skapelsen trengt noe og tro på under tider med tvil og motgang.

Mvh anonym

Til siste innlegg, tenk på de ungdommene som kommer hjem og oppdager at foreldrene ikke bryr seg om at de ruser seg, eller som ikke har god nok oversikt til å skjønne hva som er i ferd med å skje. Hvilke signaler gir det til ungdom? Mamma og pappa har mer enn nok med sitt og bryr seg ikke om hva jeg gjør. Er det greit?
Ungdommer blir ikke rusmissbrukere for å straffe sine foreldre, men fordi rusen får en funksjon i deres liv. Hvorfor skal de la være å ruse seg hvis også foreldre gir f…?
Det å sette grenser er ikke å “gå over til fienden”. Det handler om å bry seg om og ville det beste for sine barn.
OppForUng

Å hva med de ungsom som kommer hjem til foreldrene ruset, og foreldrene faktisk ikke ser at unga er ruset. Men heller tror at dem bare er slitne eller trøtt??
Unskyldningene er mange for ungdommer i dag. Ikke grenser for hvor mange som har øyekatar o.l..
For å ikke snakke om at cleareyes er å få kjøpt overalt.. Noe som gjør hasjrøykingen lett å skjule.

Nei, jeg mener fortsatt på at det skal bli obligatorisk å undervise foreldre ang stoffer, virkninger og tegn.. Også hvordan dem skal ta det. Og hvor det er hjelp å få. For å ikke glemme at foreldrene kan trenge å få vite at det ikke er noe skam som er tabubelagt, å ha en ungdom som ruser seg.
Så slipper man at foreldrene blir sittende apatisk i sjokk over å få vite noe slikt grusomt om sine egne barn som dem elsker så mye, og bare ønsker det beste for. Og kanskje ikke aner hvor dem skal starte. Eller føle skam som gjør at dem ikke tør å spørre seg fram.

Det er for sent å snyte seg når nesa er borte.
Hadde vi bare tatt for oss barna så tidlig som mulig å prata med dem og forklart dem om hvilken farer som truer på deres vei, kunne bildet ha sett annerledes ut idag.
Tror ikke et barn i 8 -10 års alder har vondt av å høre endel realiteter som selvsagt er tilpasset deres nivå, om narkotikabruk, brukere, langere og rusfølelse.
Barna trenger å få dette repetert etterhvert som de vokser og forstår mer. Da tror jeg du har gitt barnet ditt en “spire” som vokser i takt med barnet og vil være et vern og beskyttelse den dagen farene truer.
Altså tror jeg at kunnskap er en viktig og avgjørende faktor. Bort med all skremselspropaganda, den preller av som vann på gåsa.

Ang. foreldre som er utslitt: Hvis vi skal få gjort noe med problemet ungdom/rus, mener jeg vi også bør se på det vi kan få gjort noe med. Selvsagt er det synd på foreldre som har mistet kontrollen over ungdommene sine, men jeg mener det er galt å fokusere bare på dem. Det vil være å løpe etter problenet for å drive brannslukking uten så veldig stor preventiv effekt. Ungdom generelt vil tjene mer på at det fokuseres mer på foreldre som har mulighet til å gjøre noe med situasjonen. Uten at jeg mener enten eller her.

Og ja, jeg er helt enig i at foreldrene skal være oppdragere og ikke behandlere for ungene sine. Men nå er vel ikke grensesetting blant unge en MST-metode som ikke bør brukes uten å være behanlig i regi av MST. De samme “metodene” presenteres f.eks. også i TVprogrammet “Nanny911”, som ikke akkurat kan sies å være MST. I alle fall ikke slik jeg kjenner til MST, uten at jeg ha lest læreboka deres.

Grensesetting bør være ryggraden i all oppdragelse, og da definerer jeg også tenåringen som en ikkevoksen med behov for oppdragelse, trygghet og faste rammer. Må du være barnevernsutdannet for å kunne sette grenser, avtale regler og sanksjonere regelbrudd overfor barn og unge? I så fall er det kanskje ikke så rart om ungdom faller utenfor.

Nei, man skal ikke fokusere bare på foreldrene. Men det er greit å kunne ivareta dem også i denne kampen dem skal gjennom. For det vil alltid være tungt følelsemessig når ens egen ungdom havner på skråplanet. Å det er fortsatt dem som også skal ta den største kampen. Å skal dem klare det, er det viktig at dem blir ivaretatt og hørt, så dem slipp å slit seg ut på masse sløsing av tid.

mitt ønske ved forrige innlegg var ikke å si at foreldre ikke bør reagere, men at mange må skjønne at måten ting blir behandlet på ikke er helt god. det er faktisk slik at mange ungdommer blir ganske følsome og sjøre når de er på en slik “ferd” og tilsnakk om ødelakte hoder neser og psykoser. når de allerede er på dette så vil det være for sent og prøve og lære dem det når de faktisk er de sånn utforsker. det er vel helt klart at de vil føle at de er de som har rett og deretter prøve og bevise det. nei jeg tror at når ungdommen først har tatt valget er det best og heller hjelpe denne til det rette valget ved og være der når det blir insett og heller være en støtteperson. i stedet for og “tvinge” dem på den rette sti ved og sette grenser, ta mobil og internett, og i mange tilfeller kontakte statlige instanser for hjelp. er man først inn i systemet er det mye vanskeligere og komme seg ut mener jeg. Det er snakk om mennesker som faktisk tenker, tar avgjørelser og utvikler seg i takt med omgivelsene. Nå mener jeg ikke at grenser ikke skal settes men la de gå i normal takt. gir man det en sjangse og heller prøver og være en del av ungdommens liv når det også stritter imot så vil man også kanskje få mer følelsen av et sammarbeid.